Om nettstedet             Bli medlem           Gjestebok                 Kontakt oss

Besøkende #140222
L o g i n
ET OLDEBARNS KOMMENTAR TIL "INDERST I EN VESTLANDSFJORD"
Reidar Frafjord sendte avisinnleggene om "Inderst i en vestlandsfjord" over til Peter Molaugs oldebarn, Yngvil Une Molaug, og det avstedkom en engasjert kommentar.

Reidar fikk også tillatelse til å legge dette ut på Bjødna-Tores Venner sin hjemmeside. Det er jo også et poeng at et oldebarn kommer med sin kommentar, 94 år i etterkant!

Hei Reidar

Takk for sendte avisinnlegg anno 1920.

Jeg kjente virkelig på hvordan blodet bruste i årene over Hr. Gjesdahls fattige og ensporede harselas over Frafjordbygdens folk bådesosialt, intellektuelt og i samfunnsstruktur.

For oss som har røtter i Frafjord og kjenner bredden av dalens mangeårige lokalhistorie, skjærer det i hjertet at slike karakteristika kunne bli servert uten vidsyn. Det største uromomentet er fraværet av en helhetlig oversikt. Han har nyttet en minimal del av sitt sanseapparat her. Et nyansert bilde over mennesker og bygd skapes ikke i en setting av 3 dager heller.

Jeg kan godt forstå oldefars engasjement her! Han elsket Frafjord,... kjente det viselige folkelynnet, de gamle tradisjonene og det rike folkelivet i Frafjord. Han fulgte utviklingen og nytenkningen. Ikke minst kjente han godt til kunnskapen og lærdommen som folk hadde tilegnet seg i jordbruksutnyttelsen, i fiske , i verdiskapende arbeid og i samfunnsengasjement på bygda.

Et folkeslag som definitivt har fått merke kampen for tilværelsen i hverdagsliv og arbeidsliv ....,i en tid lenge før " Dampen" trålte inn fjordarmen vår. .......Det har skapt et sterkt folkeslag mentalt og fysisk. Formet igjennom karrige kår, i motgang og medgang med ren viljestyrke. Det har nok vært på vondt og godt. Mest av alt har det blitt skapt gode ting.

Våre forfedre har gitt oss en identitet, en arv og en egenart og ikke minst vært bidragsytere til den lokale kulturhistorien som vi verdsetter i dag og den har vi all grunn til å være stolte av.

Med hilsen Yngvil Une Molaug


Skrevet: 18.11.14 klokken 21:33


Tilbake
Nyhetsarkiv